Bronsen vart snart den viktigaste økonomiske verdimålaren og tok over rolla som flinten hadde hatt. Likevel var det framleis stein og bein som var vanlegast å bruke til reiskap i Noreg. Innføringa av bronsen førte til etableringa av ei viktig yrkesgruppe - smedane. På grunn av yrket sitt hadde dei tidlege smedane truleg ei spesiell stilling i samfunnet.

Men bronse var eit dyrt og eksklusivt metall. I Noreg var det hovudsakleg eliten som hadde råd til å skaffe seg reiskap og våpen av dette metallet. Bronsen var likevel kjent og eit markert innslag blant jordbruk- og fangstfolket. Dei som hadde ettertrakta varer å byte til seg kunne skaffe seg bronse. Aktuelle bytevarer i Noreg var kanskje kleberstein, avlsdyr og pelsverk.

I det arkeologiske materialet er bronsealderen i Noreg representert med mellom anna bronseøkser, dolkar av flint, pilspissar og støypeformer. Dei fleste funna er gjort enkeltvis og det kan vere vanskeleg å vite om det er snakk om gravgods, offerfunn eller skattar.

Kjelder:
Bente Magnus og Bjørn Myhre, Forhistorien. Fra jegergrupper til høvdingsamfunn, i Knut Mykland (red), Norges Historie bind 1, Oslo 1976. Arnvid Lillehammer, Fra jeger til bonde, Aschehougs Norgeshistorie I, Oslo, 1994.
Per Fett, Førhistoriske minne i Fjordane, Gloppen prestegjeld, UiB 1960.
Per Fett, Førhistoriske minne i Fjordane, Stryn prestegjeld, UiB 1961.